Archive Page 2

Gamledager kommer frem igjen

Jeg sitter nå på jobb med litt for lite å gjøre mens jeg venter på neste pulje av folk som skal innom til intervju. Da tyr jeg selvfølgelig til Internett, og jeg fant igjen to saker jeg skrev for lokalavisa en gang i tiden.

PS: Det er to saker fra en avis, så de kan virke lange, men de leses fort ;) proceed at own risk :p

Den første handler om matvaner:

 

Maten Vår

Mat er noe av det viktigste i livet vårt,men er samtidig din beste venn og verste fiende. Har du noen gang tenkt over hvor viktig matvanene dine er for hverdagen din?

Har du spist frokost? Hvis ikke kan dette være det meste av grunnen, for frokosten din bør dekke 20-25 % av det daglige energibehovet ditt. Så om den ikke gjør det bør du kanskje revurdere matvanene dine en smule.

Jeg skal ikke sitte her å gi deg tidenes moralpreken på samme måte som du sikkert har fått før, som for eksempel: «Verden blir fetere og fetere», «Alle spiser mer godteri nå enn før» og sånt noe, for det får man nok av. Men, en ting skal være sagt, du bør tenke litt over hva du spiser. Godteri, for eksempel, er egentlig en oppfinnelse som er genial, men helt idiotisk, eller ondt om du vil. Det smaker helt himmelsk og finnes i alle mulige smaker, men det er ikke noe annet enn usunt. Så det er egentlig idiotisk å si, verden blir bare fetere og fetere, og likevel sitter man og finner opp nytt godteri hele tiden.

Det er ikke bare godteriet skyld, for mange vil også mene at det er individuelt din egen jobb å passe på hva du spiser og drikker. For det er i grunn fint mulig å bestemme seg i sitt eget hode at:

– Nei, nå skal jeg bare spise sunt og kutte ut alt som er usunt og ikke bra for meg.

Det er mulig, men vanskelig å bestemme seg for. Tro meg, for jeg har prøvd selv, og jeg har venner som har prøvd. Men om du begynner med å bestemme deg for at godteri er kun i helgene, og helst ikke det, og frokosten skal være en grov brødskive eller to, ett glass melk og en frukt, da er du godt på vei.

Jeg hørte i en film en gang at «Necessity is the mother of invention», eller behov er det som skaper. Så grunnen til at vi har så mye forskjellig godteri, junkfood og brus og slikt er fordi det er det folk vil ha og tror de trenger. For hvem vil vel selge ting som ingen vil ha? Så vi er alle skyld i våre egne vaner og det er helt opp til oss om vi skal bidra til å gjøre verden fetere eller ikke. Mitt tips – gjør det valget som gjør deg lykkelig!

Hvis du vil lese den fra orginalsiden kan du trykke her.

Jeg ser at jeg glemte å endre på første avsnitt etter ingressen før jeg leverte den inn, men Budstikka glemte visst å sjekke det også.

Den andre handler om klesmote:

Rosa er for jenter?

Det sies at alt gammelt vil bli nytt. Det gjelder ikke minst guttemote.

I gode gamle dager, som de eldre ville kalt det, gikk menn i ruter og striper. For noen år siden så mange unge på det som gammeldags og umoderne, for sånt var det bare gamlinger som gikk med.

Men det var før. Se på oss nå. Nå er det igjen striper og ruter som gjelder, enten det er tykke, tynne, horisontale eller vertikale striper. Nå er ikke det nødvendigvis en dårlig ting, tvert imot. Så, det gamle vil bli nytt.

Ta for eksempel sensasjonen som kom ut i 1996, Nintendo 64, jeg tør vedde på at det er mange som nå har funnet frem den gamle konsollen og spiller på den. Nok et bevis.

En annen ting er utsagnet: «Rosa er for jenter.» Tydeligvis ikke nå lenger. Nå har gutter omtrent like mange rosa klær som jenter, og bruker det like flittig. Mange gutter tar heller på seg en trang rosa t-skjorte, enn en trang blå t-skjorte. Så hvorfor har gutter blitt så mye mindre redd for å kle seg femi de siste årene?

Kanskje er en av grunnene at gutter har funnet ut at jenter har sansen for gutter som ikke er redd for å «get in touch with their feminine sides». På den annen side begynner gutter å bruke mer penger på klær. De begynner å bli like besatt av hva de har på seg, omtrent som den gjennomsnittlige jente. Enkelte jenter mener gutter bruker altfor mye penger på klær, og tenker for mye på hva de har på. Og hva er grunnen til at vi gjør dette? Jo, vi vil imponere det motsatte kjønn, eller eventuelt det samme. Når det egentlig ikke burde være klærne som skal avgjøre, men personlighet.

Klær må man riktignok ha, men man trenger ikke være så bekymra for hva man har på seg. Om folk liker eller misliker deg, bør det ikke være på grunn av klærne dine. Så med mindre du føler at dagens trend virkelig er deg, bør du ikke bry deg om hva andre har på seg. Ta heller på deg det du selv vil og føler deg komfortabel i. Lag din egen stil. For alt du vet kan det bli den neste trenden.

Med andre ord; mote generelt, spesielt for gutter, det nye, det er i grunn gammelt det. Ta olabukser for eksempel, det ble laget for minearbeidere under «California Gold Rush» på 50-tallet. Til dags dato er de i daglig bruk over hele verden, og det meste av mote er spinner nå rundt disse buksene. Enten de er hullete, slitte, feilfrie, blå, sorte eller bleket både her og der. Guttemote i dag er gammelt nytt, med unntak av rosa.

Hvis du vil lese den fra orginalsiden kan du trykke her.

Hvorvidt dette var interessant for deg er jeg ikke sikker på, men det er jo litt gøy å finne igjen slikt etter noen år.

Advertisements

#megaspotify

Jeg fikk en idé i dag, og den inkluderer alle dere med Spotify!

Jeg har lenge vært på leting etter ny og spennende musikk, og etter å ha lært at det er noe som heter «collaborative playlists» i Spotify så har jeg laget meg en liste og oppfordret folket på Twitter og slenge inn musikk til meg. Da slo det meg, hvorfor ikke lage en svær liste hvor vi alle kan lete gjennom sine lister og legge inn det de liker. Det vil bli utrolig mye forskjellig musikk, og det vil gjøre oss alle godt. På listen jeg lagde tidligere i dag har jeg nå i skrivende stund tolv sanger, alle er jeg fornøyd med. Det skal også sies at den ene er Jonas Brothers som Madde la til, men tanken teller tross alt!

Uansett, jeg vil derfor oppfordre alle dere som har Spotify og som har sittet før og tenkt: «Dæven! Den sangen var fet, den må jeg la flere få høre», alle dere bør slenge dere på bølgen og lage en massiv spilleliste! Listen heter for øyeblikket Ultimate Spotify, desverre som følge av mangel på kreativitet en tidlig fredagskveld, så for all del, kom med noe bedre! Linken finner du her:

http://open.spotify.com/user/csundby/playlist/6YywXxJmp8WwfQrt2FVePo

Jeg tenker jo selvfølgelig å spre dette på Twitter, og tenkte å gi den en hashtag, kom da frem til følgende:

#megaspotify

Og for de av dere som ikke følger meg, så er jeg @csundby

Så spre ordet, legg til musikk, lytt på det og lik det! Jeg håper listen fylles med alt mulig av musikk så vi som elsker det kan fortsette å elske det!

#megaspotify

Bilde er selvfølgelig redigert, og det er kun "Spotify" som er trademark.

Mengdens Makt

I dag tidlig da jeg skulle ta toget valgte jeg og gå til Sandvika stasjon i stedenfor Slependen. Dette var for å nyte det fine været vi har fått i dag, og det er kun en spasertur på ca. 5 min. ekstra. Da jeg kom til stasjonen var det en kjøreledning som nesten hadde falt ned mellom Høvik og Sandvika. Dette resulterte i at det var en del forsinkelser og kun et spor det ble kjørt på langs den nevnte strekningen. Vanligvis ville jeg nok irritert meg hardt og grundig over dette, men det er jo slik en fin dag!

Derfor skal ikke dette innlegget handle om NSB eller forsinkelsen i dag. Derimot noe som fasinerte meg der jeg satt. Som sagt var det en del forsinkelser. Derfor endte det opp med at toget til Moss ble stående på det ene sporet på plattformen mens det andre sporet var togfritt. Folk flokket etterhvert til og gikk ombord Moss-toget. Over høyttalerene fikk man høre at dette toget ville stoppe på alle stasjoner mellom Sandvika og Oslo S, ettersom at det hadde tatt over rollen som lokaltog for et annet innstilt tog.

Det gikk omtrent to minutter før det kom et tog til på motsatt side av plattformen. Dette var da toget til Dal, som ikke er et lokaltog og går derfor direkte til Lysaker uten de tre mellomstoppene. Det var i det dette toget ankom at det fasinerende skjedde. Folk flokket til og beinet over til det andre toget, i håp om å rekke jobb uten forsinkelser.

Jeg hang meg på selv og gikk ut av Moss toget og over til andre siden av plattformen i det jeg stoppet opp og tenkte litt. Hvorfor gjør jeg dette? Det er da virkelig ingen logikk som tilsier at toget jeg var på vei til ville være i Oslo før Moss toget. Toget fra Moss var jo det som hadde ventet lengst på signal. Riktignok skulle det være et lokaltog, og stoppe på tre ekstra stasjoner. Men mellom disse stasjonene var det jo kun ett spor som ble brukt, hvilket vil si at Moss toget måtte være på Stabekk før Dal toget kunne dra. Lokaltog eller ikke, Dal ville vært sist ut uansett. Så hva fikk meg til å tenke tanken om å bytte tog? Og nesten alle andre til å faktisk bytte tog?

Grunnen til at jeg tenkte tanken var av den enkle grunn at alle andre gjorde det. Moss toget ble fullstendig tømt med unntak av omtrent to-tre personer som ble sittende igjen. En annen jeg jobber med som tok samme tog hadde tenkt samme tanken og også ombestemt seg. Her har vi et bevis på mengdens makt. Kun fordi en folkemengde større en meg selv gjorde dette så fant alle det logisk å bytte tog, til tross for at den faktiske logikken ikke gjorde det. Jeg var rett og slett på vei til å bytte tog av den enkle grunn at så mange mennesker kan ikke ta feil.

Da kan man stille spørsmålet ved dette, hva om dette gjaldt noe annet enn det å bytte tog, men større etiske spørsmål? Dette er jo også det man kan kalle gruppepress, hvilket vi alle sikkert har opplevd på ungdomsskolen eller lignende. Kreftene det kan få er enorme, og og nesten litt skremmende, og det hender at det rett og slett ikke gir deg noe valg.

Det var egentlig det jeg ville si. Mengder har makt, folket har makt og makten er stor, ikke glem det!

[Prototype]

Bilde 10

Jeg somlet rundt på nettet i dag og ramlet over noe som virket litt artig på Gametrailers sine hjemmesider. Det er snakk om et spill til XBox 360, PS3 og PC, og det heter Prototype. Jeg har ikke peiling på om det er et bra spill eller ikke, men det virker interessant. Basert på mitt inntrykk kan det minne om Assasins Creed blandet med Devil May Cry og litt zombier. Egentlig litt som I Am Legend.

Spillet handler om Alex Mercer, og her er det Wikipedia skriver om han:

The protagonist of the game is Alex Mercer, an amnesiac that is affected by a mutative virus infecting New York City. The virus gives Alex various superhuman powers, including the ability to absorb the bodies, skills and memories of his fallen enemies. This allows Alex to piece together his past bit by bit as he absorbs various people throughout the city that are connected to him. As he discovers more and more, Alex embarks on a revenge quest, determined to find the people that made him the way his is, and make them pay.

Hans krefter er shapeshifting, og gir han evnen til å transformere seg selv og bestemte deler av kroppen til forskjellige våpen, som et stort skarpt sverd, store klør og en lang skarp tentakkel som kalles «Whipfist».

Selve spillet er nok bare en stor remake av alle de gode gamle spillene i samme kategori, slik som Assasins Creed, Resident Evil, Devil May Cry og de type spillene, som allerede nevnt. Likevel er det flere spill som har hatt stor suksess med andre spill sin oppskrift. GTA modellen er jo en kjent modell på suksess. Det funket for samtlige GTA spill, Saints Row, Driver spillene og Crackdown. Alle disse spillene er suksess på GTA sin spillmåte og det beviser at formler som fungerer første gang, fungerer nok andre gang også. Dette er også Gears Of War serien enda et bevis på.

Anyhow, tilbake til Prototype. Basert på traileren som ligger hos Gametrailers så ser det som sagt ut som et fett spill, guttete, blodig og actionfylt!

Spillet inneholder mye parkour inspirert bevegelse

Spillet inneholder visst mye parkour inspirert bevegelsesteknikker

Blodig gørr gjør legger sin lille touch på det!

Blodig gørr gjør jobben og legger sin lille touch på det!

Activision gir oss også ti grunner til å kjøpe spillet, og det er følgende grunner:

#10 «Run and Gun» Firepower

#9 Projectile Dysfunction

#8 Pwn Everyone & Everything

#7 Combo Attacks

#6 Brutal Devestator Attacks

#5 Jacking Military Vehicles

#4 Stealth Kills + «The Patsy»

#3 Consume And Become.. Anyone

#2 Open-World Adaptive Parkour

#1 Deadly Shape-Shifting Action

Selve spillet gis forøvrig ut i Europa 12. juni, og i USA 9. juni. Nok en gang dette med landegrenser som Even (og fler) har snakket om. Her finner du spillets ofisielle hjemmeside.

Vi er stasjonære venner

Dette ble i grunn ikke et lite kjapt innlegg, slik jeg hadde tenkt, for da jeg ventet på toget i dag så jeg noe som fasinerer meg litt. Litt lenger bort på stasjonen står nemlig to litt eldre menn, muligens rundt 50-55 år. De snakker som om de kjenner hverandre, ler og slipper aldri opp for samtaleemne. Glad og fornøyde går de på toget, samme vogn, begge inn døra til høyre hvor det ikke sitter en sjel. Det som er lit utenom det vanlige er at de setter seg på hver sin side av toget, tvers overfor hverandre minding their own business. Jeg har derfor funnet opp navnet på den type bekjente de er, nemlig stasjonsvenner. Jeg har sett flere tilfeller av samme sak, og det er visst et passe utbredt fenomen.

Og du tenker kanskje at det kun er pga. et øyeblikks kleinhet på stasjonen at de kjenner hverandre litt og er «nødt» til å snakke, men det er en everymorning event.

Har du sett tilfeller av det samme?

I skrivende stund har jeg også tatt opp tittelen min og «smakt litt» på uttrykket mitt, stasjonære venner. Er dette virkelig noe vi har, venner vi kun er venner med på bestemte steder her i livet. De du har på togstasjonen, de du kun snakker med på skolen og de på jobben du ikke ser noe utenom i ditt vanlige liv.

Og vær obs, den kommende delen av innlegget oser av nerd! :D

Foto: floridapfe på Flickr - Baby marmoset

Foto: floridapfe på Flickr - Baby marmoset

Jeg tror muligens vi har to typer venner, stasjonære og bærbare. Hva kan ventes av de to typene venner? Du kan jo også ta steget å kalle dem bekjente og venner, men ikke like kult. Jeg for min del har en del stasjonære venner. Det er noen av gutta på sesjonskontoret, folk på håndballagene og de du kun møter på dine andre venners fester. Av den typen venner vil jeg tro vi har mange alle sammen, og dersom du går gjennom vennene dine på Facebook vil det nok vise seg et mønster av at det er disse du har flest av.

Når det kommer til bærbare venner, er dette som laptopen din. Dette er de du kan møte på overalt, gjøre alt mulig med, og ta med deg, som laptopen din. Vi har nok alle litt færre av disse, men man får et helt spesielt bånd til disse. Din bærbare maskin er tross alt høyere elsket enn den stasjonære, sånn er det (nesten) alltid. Unntakene i denne situasjonen kan være de som henger mye med de stasjonære vennene sine, når det de egentlig vil er å være med de bærbare. Dette var det kanskje for mye av i løpet av ungdomsskolen der alt handlet om å være kul ved å være i den riktige gjengen. Om det er det som virkelig gjør dem lykkelige så er vel kanskje de som vi ser på som stasjonære venner, de som er deres bærbare.

Siden jeg allerede er på en liten datamessig sammenligning av venner så har jeg en tredje kategori jeg føler jeg også må nevne. Dette er den mobile vennen, som i mobiltelefon. En mobil venn er en du kun har kontakt ved via meldinger, msn og andre kommunikasjonsmuligheter. En du ikke har møtt men kjenner godt, og som du snakker med forholdsvis ofte. Det kan jo også hende du har møtt én eller flere av dine mobile venner, men om du ikke fikk fortsatt med det så vil han/hun forbli mobil. Hadde du derimot endt opp med å faktisk være oftere med denne vennen ville han/hun selvfølgelig blitt til en bærbar en. Når det kommer til denne mobile vennetypen tror jeg det er mange som har denne også.

De bærbare er nok de du setter aller mest pris på, og som du bryr deg mest om, likevel har de mobile og stasjonære en betydning i livet ditt, «for better or for worse» selvfølgelig. Jeg for min del setter mest pris på min mac mine bærbare venner.

Hva med deg?

9 år med 11 års erfaring

I helgen gjorde jeg noe jeg ikke har gjort på veeeldig lenge! Jeg hadde en skikkelig ball-leke-økt. Dette var i bursdagsfeiringen i dattera til kusina mi, der jeg og min bror fant en fotball å leke med i all kjedsomhet.

jump1

kongefinte11

kongefinte21

Bildene er tatt av kusina mi, så alt av creds går til henne for morsomme bilder, for ikke å snakke om ansiktsutrykk i klassen: «priceless»

Det er virkelig fasinerende hvordan n som meg, som ikke har noen interesse av å drive med, se på, lese om, høre om eller ha noe med fotball å gjøre, likevel kan ha det så moro med en ball. Det er noe jeg liker! Det kan jo ha noe med å gjøre at jeg virkelig er fan av det å være barn. Til tross for at jeg er 20 så har jeg ikke lyst til å bli voksen. Alle sier alltid at en god latter forlenger livet, og man har da aldri hatt så gode lattere som da man var barn. Den gangen da din største bekymring var om bestekompisen var hjemme eller ikke.

En tid da det å leke i regn, snø, sludd, sol og gjørme var samme ulla. Gjemsel, boksen går, stiv heks, harn og LEGO. En tid kun fylt med gleder. Alle var alltid uvitende og glade! Og nå som den er nevnt må man jo si noen ord om denne danske oppfinnelsen, LEGO. Ingen kan med ærlighet si at dere aldri har lekt med det, og dette gjør det til et av tidenes mest tidløse leketøy. Jeg har 2-3 stoooore kasser med LEGO i kjelleren som bare venter på å bli lekt med, av meg eller eventuelle kommende barn. Jeg savner å være barn, ansvarsløs og dum. Good times!

There’s a new hero in town

fanthomas

For alle dere som sitter dag ut og dag inn og ser på serier av alle mulige slag, hvilket sikkert angår alle, til dere har jeg nå funnet den ultimate serien! Norge har nå fått sin nye superhelt, og jeg kan garantere at han kicker ass’en til alle andre superhelter. Etternavnene hans er Mørch Husby, mange liker han, men flere misliker han. Det samme er grunnen til at dere alle vil komme til å se på denne serien alle 10 episodene ut. Hans navn er kjent i hele verden, og han har i mange år vært på den største toppen av stylistverden i USA av de litt mer prestisjefylte stylistene i USA (muligens) mens han bodde i LA. Jeg snakker selvfølgelig om den eneste ene, den ultimate, Jan Thomas, eller Fanthomas som hans hemmelige identitet er.

Første episode finner du her:

1. episode

2. episode

3. episode

4. episode

5. episode

6. episode

Videre kommer jeg til å legge ut episode for episode her i dette innlegget.


Et sitat fra tid til annen

"What up, English?"

- Seth Green (som Ezekiel)

november 2017
M T W T F S S
« Nov    
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
27282930  

Arkiver

Kategorier

Flickr bilder

Links

RSS Min Twitter

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.