Arkiver for april, 2009

Vi er stasjonære venner

Dette ble i grunn ikke et lite kjapt innlegg, slik jeg hadde tenkt, for da jeg ventet på toget i dag så jeg noe som fasinerer meg litt. Litt lenger bort på stasjonen står nemlig to litt eldre menn, muligens rundt 50-55 år. De snakker som om de kjenner hverandre, ler og slipper aldri opp for samtaleemne. Glad og fornøyde går de på toget, samme vogn, begge inn døra til høyre hvor det ikke sitter en sjel. Det som er lit utenom det vanlige er at de setter seg på hver sin side av toget, tvers overfor hverandre minding their own business. Jeg har derfor funnet opp navnet på den type bekjente de er, nemlig stasjonsvenner. Jeg har sett flere tilfeller av samme sak, og det er visst et passe utbredt fenomen.

Og du tenker kanskje at det kun er pga. et øyeblikks kleinhet på stasjonen at de kjenner hverandre litt og er «nødt» til å snakke, men det er en everymorning event.

Har du sett tilfeller av det samme?

I skrivende stund har jeg også tatt opp tittelen min og «smakt litt» på uttrykket mitt, stasjonære venner. Er dette virkelig noe vi har, venner vi kun er venner med på bestemte steder her i livet. De du har på togstasjonen, de du kun snakker med på skolen og de på jobben du ikke ser noe utenom i ditt vanlige liv.

Og vær obs, den kommende delen av innlegget oser av nerd! :D

Foto: floridapfe på Flickr - Baby marmoset

Foto: floridapfe på Flickr - Baby marmoset

Jeg tror muligens vi har to typer venner, stasjonære og bærbare. Hva kan ventes av de to typene venner? Du kan jo også ta steget å kalle dem bekjente og venner, men ikke like kult. Jeg for min del har en del stasjonære venner. Det er noen av gutta på sesjonskontoret, folk på håndballagene og de du kun møter på dine andre venners fester. Av den typen venner vil jeg tro vi har mange alle sammen, og dersom du går gjennom vennene dine på Facebook vil det nok vise seg et mønster av at det er disse du har flest av.

Når det kommer til bærbare venner, er dette som laptopen din. Dette er de du kan møte på overalt, gjøre alt mulig med, og ta med deg, som laptopen din. Vi har nok alle litt færre av disse, men man får et helt spesielt bånd til disse. Din bærbare maskin er tross alt høyere elsket enn den stasjonære, sånn er det (nesten) alltid. Unntakene i denne situasjonen kan være de som henger mye med de stasjonære vennene sine, når det de egentlig vil er å være med de bærbare. Dette var det kanskje for mye av i løpet av ungdomsskolen der alt handlet om å være kul ved å være i den riktige gjengen. Om det er det som virkelig gjør dem lykkelige så er vel kanskje de som vi ser på som stasjonære venner, de som er deres bærbare.

Siden jeg allerede er på en liten datamessig sammenligning av venner så har jeg en tredje kategori jeg føler jeg også må nevne. Dette er den mobile vennen, som i mobiltelefon. En mobil venn er en du kun har kontakt ved via meldinger, msn og andre kommunikasjonsmuligheter. En du ikke har møtt men kjenner godt, og som du snakker med forholdsvis ofte. Det kan jo også hende du har møtt én eller flere av dine mobile venner, men om du ikke fikk fortsatt med det så vil han/hun forbli mobil. Hadde du derimot endt opp med å faktisk være oftere med denne vennen ville han/hun selvfølgelig blitt til en bærbar en. Når det kommer til denne mobile vennetypen tror jeg det er mange som har denne også.

De bærbare er nok de du setter aller mest pris på, og som du bryr deg mest om, likevel har de mobile og stasjonære en betydning i livet ditt, «for better or for worse» selvfølgelig. Jeg for min del setter mest pris på min mac mine bærbare venner.

Hva med deg?

Advertisements

9 år med 11 års erfaring

I helgen gjorde jeg noe jeg ikke har gjort på veeeldig lenge! Jeg hadde en skikkelig ball-leke-økt. Dette var i bursdagsfeiringen i dattera til kusina mi, der jeg og min bror fant en fotball å leke med i all kjedsomhet.

jump1

kongefinte11

kongefinte21

Bildene er tatt av kusina mi, så alt av creds går til henne for morsomme bilder, for ikke å snakke om ansiktsutrykk i klassen: «priceless»

Det er virkelig fasinerende hvordan n som meg, som ikke har noen interesse av å drive med, se på, lese om, høre om eller ha noe med fotball å gjøre, likevel kan ha det så moro med en ball. Det er noe jeg liker! Det kan jo ha noe med å gjøre at jeg virkelig er fan av det å være barn. Til tross for at jeg er 20 så har jeg ikke lyst til å bli voksen. Alle sier alltid at en god latter forlenger livet, og man har da aldri hatt så gode lattere som da man var barn. Den gangen da din største bekymring var om bestekompisen var hjemme eller ikke.

En tid da det å leke i regn, snø, sludd, sol og gjørme var samme ulla. Gjemsel, boksen går, stiv heks, harn og LEGO. En tid kun fylt med gleder. Alle var alltid uvitende og glade! Og nå som den er nevnt må man jo si noen ord om denne danske oppfinnelsen, LEGO. Ingen kan med ærlighet si at dere aldri har lekt med det, og dette gjør det til et av tidenes mest tidløse leketøy. Jeg har 2-3 stoooore kasser med LEGO i kjelleren som bare venter på å bli lekt med, av meg eller eventuelle kommende barn. Jeg savner å være barn, ansvarsløs og dum. Good times!

There’s a new hero in town

fanthomas

For alle dere som sitter dag ut og dag inn og ser på serier av alle mulige slag, hvilket sikkert angår alle, til dere har jeg nå funnet den ultimate serien! Norge har nå fått sin nye superhelt, og jeg kan garantere at han kicker ass’en til alle andre superhelter. Etternavnene hans er Mørch Husby, mange liker han, men flere misliker han. Det samme er grunnen til at dere alle vil komme til å se på denne serien alle 10 episodene ut. Hans navn er kjent i hele verden, og han har i mange år vært på den største toppen av stylistverden i USA av de litt mer prestisjefylte stylistene i USA (muligens) mens han bodde i LA. Jeg snakker selvfølgelig om den eneste ene, den ultimate, Jan Thomas, eller Fanthomas som hans hemmelige identitet er.

Første episode finner du her:

1. episode

2. episode

3. episode

4. episode

5. episode

6. episode

Videre kommer jeg til å legge ut episode for episode her i dette innlegget.

Smash!

Planen min nå var et øyeblikk å skrive om det som har hendt med en venn av meg, Even, per twitter. Så ombestemte jeg meg og bestemte meg heller for at du kan lese om det hos Even, som faktisk opplevde det. Søk på nett etter #drittunge eller #WarnerFail så finner du også ut hva saken gjelder!

I stedenfor skal jeg komme med en gladnyhet jeg fant mens jeg var i butikken i går. Planen var en liten Smash! Bar, men blikket ble fanget av noe mer interessant. Det er ikke firkløver eller vanlig melkesjokolade, men en deilig 160 gr. nyhet. Nemlig melkesjokolade med biter av Smash! Om denne nyheten finnes et annet sted enn den remaen jeg var på vet jeg ikke, og det står i grunn ikke noe om det på Nidar sine hjemmesider, men den finnes nå på bondelandet hvertfal.

Hva smaken angår så kan jeg si at den minner litt om en vanlig Smash! Bar, men med litt mer sjokolade. Det er selvfølgelig orginalen av smash som smaker best, men denne er en sterk kandidat, da denne ikke er fullt så mettende/kvalmende (kommer an på øye som ser) som en hel pose. I tillegg er den billigere og det er jo en nyhet, så en må prøve!

Nå i ettertid har jeg funnet ut at denne sjokoladen ikke var ment å være lansert før 1. mai, men likevel fant jeg den før, i butikken. #RemaFail anyone :p

CHILL!

For å droppe innom det dype igjen så har det problemet jeg nevnte en stund tilbake ikke endret seg stort, det er kun flere faktorer som har kommet inn i bildet, og jeg har blitt enda mer usikker på svaret til spørsmålet jeg enda ikke vet helt hva er. Så vet du det.

Anyhow. Over til noe heeelt annet. Sommeren er her! I går hadde sommeren virkelig kommet til oss! Da var jeg, Pat, Celine, OB og Camilla på kalvøya og gikk tur! Man får det ikke bedre enn min gårsdag. Solen brant i huden, lyset skar igjennom solbrillene og livet var herlig. For å toppe det hele så delte vi en stratos mens vi lekte på land, i sand og i vann. Vi så mamma og pappa ender som var ute og gakket, folk rundt oss grillet (uten å spørre om vi ville ha), vi hang på nudiststranda (ingen nudister der, derimot et lite stykke unna var faktisk vårens første tilstede), tjeld hang på odden og måkene skrek mens vi fotograferte alt og ingenting! Akrobatikk, spill og leven preget stemningen og ved kalvøyabroa klatra vi i vaierene til broa slik vi gjorde da vi var små. Jeg har desverre ikke bilder av denne hendelsen men det har Camilla. Dog har jeg bilder av det meste annet, så jeg skal la de ta seg av resten av snakkingen.

1chrish-og-celine-vasser

7camilla-er-viggo

3digg

95celineclose

91chrish-kaste-camilla1

97ob-handsome

4patclose

94tadah

96blomsterpiken

8ob-muscleman

6ob-og-celine

98legsessess

991-the-kiss

Bigass steakfood!

I går ble det årets første ildoverfall av en stakkars biff på grillen. Jeg, Pat og Celine dro frem den rustne kulegrillen med litt DNV godkjent kull og fyrte opp med digg middag! Biff for meg og Pat, og grunnet mangel på tilbehør, ble det med potetgull ved siden av. Løken vi prøvde å steke i aluminiumsfolie ble drept, brent og voldtatt av flammene, og var desverre uspiselig. Celine koste seg med pølse og pinnebrød. Til tross for motsetningene, var det et strålende godt måltid, og en fin start på et nytt grillår!

Don LaFontaine: The Voice

Vi har alle hørt og sett for oss mannen med den dype stemmen, han som vi alle elsker å parodiere.

«One man, one desire»

Vet du egentlig hvem denne mannen er? Jeg satt å tenkte på hvem er denne personen da jeg var på jobb i dag. Og jeg har funnet ut hvem han er! Han er, eller mer korrekt, var, Don LaFontaine. Han var amerikaner, født 26. august i Duluth i Minnesota, og døde nå i høst 1. september i en alder av 68 år. Og ettersom at han var den ULTIMATE stemmen og har satt sitt preg på over 5000 filmer, så er jeg egentlig litt nysgjerrig på om noen kan fylle inn hans plass. Det er tross alt en stor jobb denne neste mannen har foran seg.

For de som har sett mitt tidligere innlegg om mykporno så har dere sikkert sett filmen av Pablo Fransisco. LaFontaine hadde alltid ønsket å bli parodiert, og Pablo Fransisco forteller at don hadde sagt til han: «Don fortalte meg at han alltid hadde drømt om å bli parodiert. Han sa at dagen hans var reddet da han så meg parodiere han på TV»

Når det kommer til hvem han hadde jobber for og hvem han talte for så er han as big as it gets! Han har som nevnt hatt stemmen sin i over 5000 filmtitler, jobbet for ABC, CBS, Fox, NBC, Cartoon Network, Coca-Cola, Paramount, Ford, McDonalds og mange fler!

I et intervju for en dokumentar sier han at han selv tror mye av grunnen til at han endte opp med å være «The Voice» er fordi hans stemme alltid har ligget i det toneleiet som dreper all annen lyd. Det kan være så mye prat, bråk og eksplosjoner det bare vil, men stemmen hans hadde en tendens til å alltid dra seg frem! Kallenavnene hans var «the trailer guy», «the voice of God» og «thunder throat».

Det var så tidlig som i en alder av 13 år at stemmen hans plutselig datt ned i dypet, og der ble den. Han mistet da naturlig nok ønsket om å snakke i klassen i frykt for å ydmyke seg selv, og da læreren spurte: «Why are you not saying anything» så svarte han med sin nye stemme «What do you want me to say?» Deretter ble han sendt til rektor ettersom at lærerinna var sikker på at dette var en narrestrek, men det gikk fort opp for Don at han kunne være alle hans venner sin far, og hvem har vel ikke trengt det i ny og ne. Etter å ha sett et intervju med han på YouTube så elsker jeg hele hans måte å være på. Han var til tross for alder og slikt en livlg person med en feeet sns for humor, og lets face it, man er litt misunnelig på stemmen hans!

Don, du var kongen av stemmer, og en stor del av verdens filmhistorie, vi kommer til å savne ditt preg på filmene som kommer! Hvil i fred!


Et sitat fra tid til annen

"What up, English?"

- Seth Green (som Ezekiel)

april 2009
M T W T F S S
« Mar   May »
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
27282930  

Arkiver

Kategorier

Flickr bilder

Links

RSS Min Twitter

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.