Ny blogg

Jeg har fått meg ny blogg, den finner du på http://csundby.wordpress.com, grunnen til dette er at jeg tror det er den eneste måten å få inspirasjon til å blogge, pluss at planen etter hvert er å gjøre det til en selvdrevet WordPress blogg etter hvert.

Livet som fattig, halvsulten og livsnytende student

Jeg har nå bodd i Gjøvik i snart en måned. Det siste dere hørte fra meg her var at jeg skulle flytte dagen etter, det er nå gjort, jeg er i hus, er i skole, fadderuka for min del er over og den har vært dritbra. Huset jeg bor i er 120 kvm, har tre soverom, en stor og fin stue, nå pyntet med min TV, to sofaer og to lenestoler og diverse andre sittemøbler. DVD samlingen er på plass, anlegget er på plass, Internett er i hus og jeg har fått i gang min Time Capsule. Kjøkkenet vårt er et typisk kjøkken, komfyr, kjøleskap og nok servise. Jeg deler rom med Thea, klassekamerat fra VGS, men vi bor også med to andre. En 25-åring som går sisteåret spillproduksjon, og en jente som går i min klasse på medieproduksjon bachelor. Og sammen fungerer vi som en bra gjeng, og jeg liker meg virkelig her.

Lokaliseringen av stedet er ikke så altfor mye å skryte av, det er 4 km til skolen og enda litt lenger til sentrum, navnet aleneut, Hunndalen. Smak på ordet, føl konsistensen av det og du forstår hva jeg mener. Ingen tvil. høres øde

Jeg har slått på stortromma og gått til innkjøp av ny Mac, en MacBook Pro 15″ til tross for at jeg i bunn og grunn er fattig student, men min nåværende Mac begynner å dabbe av litt merker. Jeg har trua på at det blir en god forandring. Og mens jeg er inne på forandring så har jeg og Celine fått årna en ny time for tatoveringen jeg nevnte i forrige innlegg. Så neste helg braker det løs og den kommer på plass. Enda et økonomisk steg bakover, men man må jo leve litt også.

Jeg har fått et helt annet syn på ting etter jeg flyttet hit også. Jeg tenker mer over hva jeg spiser, prisen på det, jeg skrur av lyset overalt og hele tiden, som følge av å bo med to jenter har jeg også begynt å legge ned dolokket hver gang jeg har vært på do. Dette er fullstendig nytt for min del, og jeg føler samvittigheten vokser i feil retning dersom jeg glemmer det, men egentlig tror jeg ikke de merker at jeg gjør det en gang.

Jeg merker nå hvor sinnsykt kjedelig dette innlegget ble, så det må jeg bare beklage, derfor tenkte jeg at jeg skulle friske det opp med litt av det jeg har lært på skolen i Informasjon- og publiseringsteknologi timene på skolen, er du klar for det? Det dreier seg om teknologiske utviklinger i denne omgang, med andre ord, litt historie:

  • Nordata startet opp i 1967, hvilket var året før Intel (så hah! vi kom før dem)
  • Tre år senere blir Norge det andre landet i verden som blir koblet på Internett, tidligere var vi også blant de som var tidlig ute med radio

Og der innså jeg hvor lite spennende det var også! Jeg tror jeg skal overlate historefortelling til de gutta som har laget denne:

Takk til MacGeeky som tvitret denne filmen en gang i tiden.

Jaja.. det var det for denne gang, jeg tror jeg bør legge meg, for dette var ikke et mye givende innlegg for deg eller meg! Så til jeg har noe interessant å komme med så kan du leve med en gåte fra Freia.no:

Hvilket skap er lettest å bære?

I morgen flytter jeg

Foto: C1ssou på Flickr

Jeg er nesten pakket og klar, har ingen seng å sove på, så det blir sofa for min del i natt. Pappa har, nå som jeg skal flytte, skaffet oss HD-Dekoder fra Canal Digital. Typisk. Men da har jeg hvertfal masse å se på før jeg drar da!

Når jeg nå kommer opp på Gjøvik vil jeg være uten internett til onsdag, for da begynner jeg på skolen, så om du vil følge mitt liv de neste dagene må du gjøre det via Twitter. God natt!

No tattoo

Celine ringte meg for noen øyeblikk siden, og fortalte meg at House of Pain i Oslo hadde ringt. Tatovøren vi skulle til, Lautaro, hadde blitt syk og kunne derfor ikke tatovere oss i morgen. Hvis man tar til betraktning hvor sykt klare jeg og Celine var for tatovering så er det sykt bittert! De foreslo derimot at vi ringer en gang vi er tilbake fra Gjøvik/Lillehammer for å ta den da, og at vi ville bli prioritert. Likevel, dritkjipt!

Gjenfødt, my ass!

Jeg klikket innom bloggen min og den er jo slettes ikke gjenopplivet, så vi prøver igjen, nok en gang. Nå som jeg blir student, så kanskje jeg får somla meg til å blogge!

Jeg skal begynne på Medieproduksjon på HiG, Høgskolen i Gjøvik, den 19. aug, hvilket i min bok ikke er lenge til! I den anledning er det på sin plass å flytte, så det skal skje om to dager, altså på lørdag. Og i min ferd inn i livet som fattig student så har jeg også planer om å bruke litt av pengene jeg har, mens jeg har dem. I morgen skal jeg få meg en tatovering på leggen. Og jeg gleder meg virkelig til det! Opplevelsen skal deles med Celine som også skal få seg tatovering!

Har jeg pakket ferdig, nei, rekker jeg det i løpet av dagen? Håper det!

En ting til før jeg legger meg…

Jeg liker forresten at tre av bildene mine allerede er brukt på noen andres blogg, nemlig Madde sin. Så takk skal du ha! :) Alltid kjekt når noen med litt flere lesere profilerer deg litt også!

Gjenopplivet

Jeg ser at jeg ikke har blogget siden 27. mai, så det er vel på sin plass med et innlegg nå.

3686222724_18b157d0a8_b

Jeg får starte med en oppdatering av mitt liv i tiden som har passert. Siden slutten av mai har jeg jobbet som sesjonsassistent, men endelig dimmitert. Jeg har bygd opp min interesse i å fotografere igjen, funnet masse fet musikk, vært i Hellas i en uke og kost meg i østlandets finvær. Det inkluderer alt fra dager på stranda, ute med båt og på grillfester. Jeg har vært alene hjemme i litt over en uke og har litt under en uke igjen. Generelt har jeg vært en dårlig blogger, twittrer og face’er, men har tatt det igjen på de siste dagene.

Sandals in the grass

Nå som jeg igjen har funnet frem min gamle fotointeresse har jeg blitt flittig og flink til å bruke Flickr, og har lastet opp en del bilder der i det siste. Så dersom du selv har litt interesse så stikk innom og se mine verk, gi meg gjerne feedback på hva du syns. Ris og ros, jeg tar imot alt så lenge det er saklig. Jeg har også anskaffet meg en zoomlinse på 70 – 200 mm i tillegg til mitt medfølgende 18 – 70 objektiv, og jeg er storveis fornøyd så langt. I tillegg til å bidra til bra bilder så bidrar det til å gjøre kameraet bittelitt mer porno å se på. Nå driver jeg å har lyst på vidvinkel objektiv, men vet ikke helt hvor mye penger jeg vil eller kan spytte inn på det. Så om dere har noen gode tips eller anbefalinger så er det bare å komme med dem. Kameraet mitt er et Sony A300K.

Perfect calmness

Som nevnt er jeg dimmitert, og ferdig med mitt liv som sesjonsassistent, og for å være ærlig så føles det godt! Livet som sesjonsassistent var ikke akkurat hektisk, utfordrende eller givende, så jeg får mer ut av å ha en sommer der jeg ikke har noen bestemte planer, utenom en hyttetur.

Det som har tatt opp mest av min tid og interesse i det siste, er i grunn fotograferingen. Det eneste jeg har drevet med som har litt mening, om du skjønner hva jeg mener. Det er noe spesielt ved å kunne lage sin egen verden i bilder, og det som har fasinert meg mest i det siste er lysgrafitti og nattebilder med lang lukkertid.

Light Graffiti

Heart of light

Down the road

I tillegg kan jeg informere om at spillet Prototype er kommet ut, og jeg har kjøpt det, prøvd det og liker det. Selve spillet er ikke så dypt eller meningsfylt, og hvis du har sett trailere og syns det ser ut som en kryssning av Crackdown, GTA og Resident Evil så har du rett. En haug med oppskrifter som sammen ikke lager et direkte godt spill med store standarder, men god underholdning i hverdagen. Allmektigheten du har når du spiller det ligger godt i fingrene, det er mye kule effekter og ting du kan gjøre og det er verdt kjøpet, uten tvil. Bare ikke forvent et nytt storspill.

Jeg begynner også å bli passe lei av setningen: «Hi, I’m Johnatan from Spotify» og vurderer nesten å kjøpe Spotify Premium bare for å slippe han, spesielt når han kommer to ganger på rad.

Det var i grunn det jeg hadde for denne gang, jeg skal skjerpe meg og bli en mer aktiv blogger enn det jeg har vært i det siste, til vi snakkes neste gang så kan du, som nevnt, sjekke min Flickr Photostream, følge meg på Twitter eller hjelpe meg å finne et rimelig vidvinkelobjektiv. Også etterlater jeg dere med synet av hvor porno kameraet mitt potensielt kan se ut med min nye zoomlinse.

IMG_0203

Gamledager kommer frem igjen

Jeg sitter nå på jobb med litt for lite å gjøre mens jeg venter på neste pulje av folk som skal innom til intervju. Da tyr jeg selvfølgelig til Internett, og jeg fant igjen to saker jeg skrev for lokalavisa en gang i tiden.

PS: Det er to saker fra en avis, så de kan virke lange, men de leses fort ;) proceed at own risk :p

Den første handler om matvaner:

 

Maten Vår

Mat er noe av det viktigste i livet vårt,men er samtidig din beste venn og verste fiende. Har du noen gang tenkt over hvor viktig matvanene dine er for hverdagen din?

Har du spist frokost? Hvis ikke kan dette være det meste av grunnen, for frokosten din bør dekke 20-25 % av det daglige energibehovet ditt. Så om den ikke gjør det bør du kanskje revurdere matvanene dine en smule.

Jeg skal ikke sitte her å gi deg tidenes moralpreken på samme måte som du sikkert har fått før, som for eksempel: «Verden blir fetere og fetere», «Alle spiser mer godteri nå enn før» og sånt noe, for det får man nok av. Men, en ting skal være sagt, du bør tenke litt over hva du spiser. Godteri, for eksempel, er egentlig en oppfinnelse som er genial, men helt idiotisk, eller ondt om du vil. Det smaker helt himmelsk og finnes i alle mulige smaker, men det er ikke noe annet enn usunt. Så det er egentlig idiotisk å si, verden blir bare fetere og fetere, og likevel sitter man og finner opp nytt godteri hele tiden.

Det er ikke bare godteriet skyld, for mange vil også mene at det er individuelt din egen jobb å passe på hva du spiser og drikker. For det er i grunn fint mulig å bestemme seg i sitt eget hode at:

– Nei, nå skal jeg bare spise sunt og kutte ut alt som er usunt og ikke bra for meg.

Det er mulig, men vanskelig å bestemme seg for. Tro meg, for jeg har prøvd selv, og jeg har venner som har prøvd. Men om du begynner med å bestemme deg for at godteri er kun i helgene, og helst ikke det, og frokosten skal være en grov brødskive eller to, ett glass melk og en frukt, da er du godt på vei.

Jeg hørte i en film en gang at «Necessity is the mother of invention», eller behov er det som skaper. Så grunnen til at vi har så mye forskjellig godteri, junkfood og brus og slikt er fordi det er det folk vil ha og tror de trenger. For hvem vil vel selge ting som ingen vil ha? Så vi er alle skyld i våre egne vaner og det er helt opp til oss om vi skal bidra til å gjøre verden fetere eller ikke. Mitt tips – gjør det valget som gjør deg lykkelig!

Hvis du vil lese den fra orginalsiden kan du trykke her.

Jeg ser at jeg glemte å endre på første avsnitt etter ingressen før jeg leverte den inn, men Budstikka glemte visst å sjekke det også.

Den andre handler om klesmote:

Rosa er for jenter?

Det sies at alt gammelt vil bli nytt. Det gjelder ikke minst guttemote.

I gode gamle dager, som de eldre ville kalt det, gikk menn i ruter og striper. For noen år siden så mange unge på det som gammeldags og umoderne, for sånt var det bare gamlinger som gikk med.

Men det var før. Se på oss nå. Nå er det igjen striper og ruter som gjelder, enten det er tykke, tynne, horisontale eller vertikale striper. Nå er ikke det nødvendigvis en dårlig ting, tvert imot. Så, det gamle vil bli nytt.

Ta for eksempel sensasjonen som kom ut i 1996, Nintendo 64, jeg tør vedde på at det er mange som nå har funnet frem den gamle konsollen og spiller på den. Nok et bevis.

En annen ting er utsagnet: «Rosa er for jenter.» Tydeligvis ikke nå lenger. Nå har gutter omtrent like mange rosa klær som jenter, og bruker det like flittig. Mange gutter tar heller på seg en trang rosa t-skjorte, enn en trang blå t-skjorte. Så hvorfor har gutter blitt så mye mindre redd for å kle seg femi de siste årene?

Kanskje er en av grunnene at gutter har funnet ut at jenter har sansen for gutter som ikke er redd for å «get in touch with their feminine sides». På den annen side begynner gutter å bruke mer penger på klær. De begynner å bli like besatt av hva de har på seg, omtrent som den gjennomsnittlige jente. Enkelte jenter mener gutter bruker altfor mye penger på klær, og tenker for mye på hva de har på. Og hva er grunnen til at vi gjør dette? Jo, vi vil imponere det motsatte kjønn, eller eventuelt det samme. Når det egentlig ikke burde være klærne som skal avgjøre, men personlighet.

Klær må man riktignok ha, men man trenger ikke være så bekymra for hva man har på seg. Om folk liker eller misliker deg, bør det ikke være på grunn av klærne dine. Så med mindre du føler at dagens trend virkelig er deg, bør du ikke bry deg om hva andre har på seg. Ta heller på deg det du selv vil og føler deg komfortabel i. Lag din egen stil. For alt du vet kan det bli den neste trenden.

Med andre ord; mote generelt, spesielt for gutter, det nye, det er i grunn gammelt det. Ta olabukser for eksempel, det ble laget for minearbeidere under «California Gold Rush» på 50-tallet. Til dags dato er de i daglig bruk over hele verden, og det meste av mote er spinner nå rundt disse buksene. Enten de er hullete, slitte, feilfrie, blå, sorte eller bleket både her og der. Guttemote i dag er gammelt nytt, med unntak av rosa.

Hvis du vil lese den fra orginalsiden kan du trykke her.

Hvorvidt dette var interessant for deg er jeg ikke sikker på, men det er jo litt gøy å finne igjen slikt etter noen år.

#megaspotify

Jeg fikk en idé i dag, og den inkluderer alle dere med Spotify!

Jeg har lenge vært på leting etter ny og spennende musikk, og etter å ha lært at det er noe som heter «collaborative playlists» i Spotify så har jeg laget meg en liste og oppfordret folket på Twitter og slenge inn musikk til meg. Da slo det meg, hvorfor ikke lage en svær liste hvor vi alle kan lete gjennom sine lister og legge inn det de liker. Det vil bli utrolig mye forskjellig musikk, og det vil gjøre oss alle godt. På listen jeg lagde tidligere i dag har jeg nå i skrivende stund tolv sanger, alle er jeg fornøyd med. Det skal også sies at den ene er Jonas Brothers som Madde la til, men tanken teller tross alt!

Uansett, jeg vil derfor oppfordre alle dere som har Spotify og som har sittet før og tenkt: «Dæven! Den sangen var fet, den må jeg la flere få høre», alle dere bør slenge dere på bølgen og lage en massiv spilleliste! Listen heter for øyeblikket Ultimate Spotify, desverre som følge av mangel på kreativitet en tidlig fredagskveld, så for all del, kom med noe bedre! Linken finner du her:

http://open.spotify.com/user/csundby/playlist/6YywXxJmp8WwfQrt2FVePo

Jeg tenker jo selvfølgelig å spre dette på Twitter, og tenkte å gi den en hashtag, kom da frem til følgende:

#megaspotify

Og for de av dere som ikke følger meg, så er jeg @csundby

Så spre ordet, legg til musikk, lytt på det og lik det! Jeg håper listen fylles med alt mulig av musikk så vi som elsker det kan fortsette å elske det!

#megaspotify

Bilde er selvfølgelig redigert, og det er kun "Spotify" som er trademark.

Mengdens Makt

I dag tidlig da jeg skulle ta toget valgte jeg og gå til Sandvika stasjon i stedenfor Slependen. Dette var for å nyte det fine været vi har fått i dag, og det er kun en spasertur på ca. 5 min. ekstra. Da jeg kom til stasjonen var det en kjøreledning som nesten hadde falt ned mellom Høvik og Sandvika. Dette resulterte i at det var en del forsinkelser og kun et spor det ble kjørt på langs den nevnte strekningen. Vanligvis ville jeg nok irritert meg hardt og grundig over dette, men det er jo slik en fin dag!

Derfor skal ikke dette innlegget handle om NSB eller forsinkelsen i dag. Derimot noe som fasinerte meg der jeg satt. Som sagt var det en del forsinkelser. Derfor endte det opp med at toget til Moss ble stående på det ene sporet på plattformen mens det andre sporet var togfritt. Folk flokket etterhvert til og gikk ombord Moss-toget. Over høyttalerene fikk man høre at dette toget ville stoppe på alle stasjoner mellom Sandvika og Oslo S, ettersom at det hadde tatt over rollen som lokaltog for et annet innstilt tog.

Det gikk omtrent to minutter før det kom et tog til på motsatt side av plattformen. Dette var da toget til Dal, som ikke er et lokaltog og går derfor direkte til Lysaker uten de tre mellomstoppene. Det var i det dette toget ankom at det fasinerende skjedde. Folk flokket til og beinet over til det andre toget, i håp om å rekke jobb uten forsinkelser.

Jeg hang meg på selv og gikk ut av Moss toget og over til andre siden av plattformen i det jeg stoppet opp og tenkte litt. Hvorfor gjør jeg dette? Det er da virkelig ingen logikk som tilsier at toget jeg var på vei til ville være i Oslo før Moss toget. Toget fra Moss var jo det som hadde ventet lengst på signal. Riktignok skulle det være et lokaltog, og stoppe på tre ekstra stasjoner. Men mellom disse stasjonene var det jo kun ett spor som ble brukt, hvilket vil si at Moss toget måtte være på Stabekk før Dal toget kunne dra. Lokaltog eller ikke, Dal ville vært sist ut uansett. Så hva fikk meg til å tenke tanken om å bytte tog? Og nesten alle andre til å faktisk bytte tog?

Grunnen til at jeg tenkte tanken var av den enkle grunn at alle andre gjorde det. Moss toget ble fullstendig tømt med unntak av omtrent to-tre personer som ble sittende igjen. En annen jeg jobber med som tok samme tog hadde tenkt samme tanken og også ombestemt seg. Her har vi et bevis på mengdens makt. Kun fordi en folkemengde større en meg selv gjorde dette så fant alle det logisk å bytte tog, til tross for at den faktiske logikken ikke gjorde det. Jeg var rett og slett på vei til å bytte tog av den enkle grunn at så mange mennesker kan ikke ta feil.

Da kan man stille spørsmålet ved dette, hva om dette gjaldt noe annet enn det å bytte tog, men større etiske spørsmål? Dette er jo også det man kan kalle gruppepress, hvilket vi alle sikkert har opplevd på ungdomsskolen eller lignende. Kreftene det kan få er enorme, og og nesten litt skremmende, og det hender at det rett og slett ikke gir deg noe valg.

Det var egentlig det jeg ville si. Mengder har makt, folket har makt og makten er stor, ikke glem det!

[Prototype]

Bilde 10

Jeg somlet rundt på nettet i dag og ramlet over noe som virket litt artig på Gametrailers sine hjemmesider. Det er snakk om et spill til XBox 360, PS3 og PC, og det heter Prototype. Jeg har ikke peiling på om det er et bra spill eller ikke, men det virker interessant. Basert på mitt inntrykk kan det minne om Assasins Creed blandet med Devil May Cry og litt zombier. Egentlig litt som I Am Legend.

Spillet handler om Alex Mercer, og her er det Wikipedia skriver om han:

The protagonist of the game is Alex Mercer, an amnesiac that is affected by a mutative virus infecting New York City. The virus gives Alex various superhuman powers, including the ability to absorb the bodies, skills and memories of his fallen enemies. This allows Alex to piece together his past bit by bit as he absorbs various people throughout the city that are connected to him. As he discovers more and more, Alex embarks on a revenge quest, determined to find the people that made him the way his is, and make them pay.

Hans krefter er shapeshifting, og gir han evnen til å transformere seg selv og bestemte deler av kroppen til forskjellige våpen, som et stort skarpt sverd, store klør og en lang skarp tentakkel som kalles «Whipfist».

Selve spillet er nok bare en stor remake av alle de gode gamle spillene i samme kategori, slik som Assasins Creed, Resident Evil, Devil May Cry og de type spillene, som allerede nevnt. Likevel er det flere spill som har hatt stor suksess med andre spill sin oppskrift. GTA modellen er jo en kjent modell på suksess. Det funket for samtlige GTA spill, Saints Row, Driver spillene og Crackdown. Alle disse spillene er suksess på GTA sin spillmåte og det beviser at formler som fungerer første gang, fungerer nok andre gang også. Dette er også Gears Of War serien enda et bevis på.

Anyhow, tilbake til Prototype. Basert på traileren som ligger hos Gametrailers så ser det som sagt ut som et fett spill, guttete, blodig og actionfylt!

Spillet inneholder mye parkour inspirert bevegelse

Spillet inneholder visst mye parkour inspirert bevegelsesteknikker

Blodig gørr gjør legger sin lille touch på det!

Blodig gørr gjør jobben og legger sin lille touch på det!

Activision gir oss også ti grunner til å kjøpe spillet, og det er følgende grunner:

#10 «Run and Gun» Firepower

#9 Projectile Dysfunction

#8 Pwn Everyone & Everything

#7 Combo Attacks

#6 Brutal Devestator Attacks

#5 Jacking Military Vehicles

#4 Stealth Kills + «The Patsy»

#3 Consume And Become.. Anyone

#2 Open-World Adaptive Parkour

#1 Deadly Shape-Shifting Action

Selve spillet gis forøvrig ut i Europa 12. juni, og i USA 9. juni. Nok en gang dette med landegrenser som Even (og fler) har snakket om. Her finner du spillets ofisielle hjemmeside.

Vi er stasjonære venner

Dette ble i grunn ikke et lite kjapt innlegg, slik jeg hadde tenkt, for da jeg ventet på toget i dag så jeg noe som fasinerer meg litt. Litt lenger bort på stasjonen står nemlig to litt eldre menn, muligens rundt 50-55 år. De snakker som om de kjenner hverandre, ler og slipper aldri opp for samtaleemne. Glad og fornøyde går de på toget, samme vogn, begge inn døra til høyre hvor det ikke sitter en sjel. Det som er lit utenom det vanlige er at de setter seg på hver sin side av toget, tvers overfor hverandre minding their own business. Jeg har derfor funnet opp navnet på den type bekjente de er, nemlig stasjonsvenner. Jeg har sett flere tilfeller av samme sak, og det er visst et passe utbredt fenomen.

Og du tenker kanskje at det kun er pga. et øyeblikks kleinhet på stasjonen at de kjenner hverandre litt og er «nødt» til å snakke, men det er en everymorning event.

Har du sett tilfeller av det samme?

I skrivende stund har jeg også tatt opp tittelen min og «smakt litt» på uttrykket mitt, stasjonære venner. Er dette virkelig noe vi har, venner vi kun er venner med på bestemte steder her i livet. De du har på togstasjonen, de du kun snakker med på skolen og de på jobben du ikke ser noe utenom i ditt vanlige liv.

Og vær obs, den kommende delen av innlegget oser av nerd! :D

Foto: floridapfe på Flickr - Baby marmoset

Foto: floridapfe på Flickr - Baby marmoset

Jeg tror muligens vi har to typer venner, stasjonære og bærbare. Hva kan ventes av de to typene venner? Du kan jo også ta steget å kalle dem bekjente og venner, men ikke like kult. Jeg for min del har en del stasjonære venner. Det er noen av gutta på sesjonskontoret, folk på håndballagene og de du kun møter på dine andre venners fester. Av den typen venner vil jeg tro vi har mange alle sammen, og dersom du går gjennom vennene dine på Facebook vil det nok vise seg et mønster av at det er disse du har flest av.

Når det kommer til bærbare venner, er dette som laptopen din. Dette er de du kan møte på overalt, gjøre alt mulig med, og ta med deg, som laptopen din. Vi har nok alle litt færre av disse, men man får et helt spesielt bånd til disse. Din bærbare maskin er tross alt høyere elsket enn den stasjonære, sånn er det (nesten) alltid. Unntakene i denne situasjonen kan være de som henger mye med de stasjonære vennene sine, når det de egentlig vil er å være med de bærbare. Dette var det kanskje for mye av i løpet av ungdomsskolen der alt handlet om å være kul ved å være i den riktige gjengen. Om det er det som virkelig gjør dem lykkelige så er vel kanskje de som vi ser på som stasjonære venner, de som er deres bærbare.

Siden jeg allerede er på en liten datamessig sammenligning av venner så har jeg en tredje kategori jeg føler jeg også må nevne. Dette er den mobile vennen, som i mobiltelefon. En mobil venn er en du kun har kontakt ved via meldinger, msn og andre kommunikasjonsmuligheter. En du ikke har møtt men kjenner godt, og som du snakker med forholdsvis ofte. Det kan jo også hende du har møtt én eller flere av dine mobile venner, men om du ikke fikk fortsatt med det så vil han/hun forbli mobil. Hadde du derimot endt opp med å faktisk være oftere med denne vennen ville han/hun selvfølgelig blitt til en bærbar en. Når det kommer til denne mobile vennetypen tror jeg det er mange som har denne også.

De bærbare er nok de du setter aller mest pris på, og som du bryr deg mest om, likevel har de mobile og stasjonære en betydning i livet ditt, «for better or for worse» selvfølgelig. Jeg for min del setter mest pris på min mac mine bærbare venner.

Hva med deg?


Et sitat fra tid til annen

"What up, English?"

- Seth Green (som Ezekiel)

august 2020
M T O T F L S
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930
31  

Kategorier

Flickr bilder

Links

RSS Min Twitter

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.